donnaogsara

For første gang på flere måneder kjenner jeg følelsen av å være lykkelig. Så lykkelig at jeg bare får lyst til å gråte. Sara sitt innlegg under her fikk meg til å tenke litt og innse lykken min. Jeg har ingen grunn til å ha det kjipt, jeg har ingen grunn til å sitte hjemme og synes synd på meg selv. Valgene man tar i livet må man kunne stå for - og det gjør jeg. Det er tross alt de som har ført meg hit jeg står i dag.

Og her jeg står idag - kunne aldri ønsket meg noe annet!

Jeg har mange gode venner, og er flink til å kvitte meg med de dårlige. Jeg har et varmt hjerte og er glad i alle som er glade i meg. Jeg har masse kjærlighet å gi - og det gjør jeg. Til folk jeg vet fortjener den.

Jeg har en fantastisk familie og en fantastisk bra kjæreste. Jeg er kanskje litt dum og blind til tider, men finner alltid min vei til slutt.

Jeg gir alle en ny, men aldri en tredje sjanse. Jeg tilgir ikke lett, de som bevisst gjør meg noe vondt får ikke lov til å gjøre det igjen.

Jeg tror på lykken. Jeg tror at man kan gjøre seg selv glad og lykkelig. Det hele kommer ann på din egen innstilling og perspektiv på livet. Det er hva du velger å se og gå etter.

Du er den viktigste personen i ditt liv. Gjør deg selv lykkelig og minn deg selv på alt du har fått. Ikke motsatt.

Se deg selv i speilet og si "Jeg er helt fantastisk, jeg er lykkelig!" Bare vær lykkelig.

- Donna Louise