donnaogsara

Mobbing er overalt. Du finner det på festen du skal på. Skolen du går på. Gaten du bor i. Landet du skal på ferie til. Det er ikke til å unngå.

Baksnakking, dilemmaer, sladder. Hvorfor har så mange en så stor trang til å rakke ned på andre? Har ikke vi som individer nok med å passe på oss selv? Jeg har hørt om mennesker som har mistet livet sitt på grunn av mobbing. Og det har sikkert dere og.

De siste årene har mobbingen utviklet seg. Vi har nå et helt nytt nettsamfunn, og alt foregår "online". Bare ta f.eks blogger. Her har dere mulighet til å være komplett anonyme, og si akkurat hva dere mener og vil. Dere kan kommentere det styggeste hodet klarer å tenke seg til meg, akkurat her og nå.

Jeg ser inndirekte facebookstatuser, ekle blunketegn(OMFG, jeg hater blunketegn!!!), hvisking blandt jentegjengen.

Har dere noen gang tenkt på hvor utrolig feige mobbere er? Jeg mener.. De klarer ikke takle en situasjon de finner forvirrende. De klarer ikke snakke som ordentige mennesker. Lurer på hvordan de egentlig har blitt oppdratt hjemme?

Jeg har alltid lurt litt på.. Om de som er så barnslige og kommenterer stygge ting, de som er med på å la andre føle seg crap, jeg lurer på om de egentlig virkelig smiler av det. Om de virkelig får bedre selvtillit av det. Innerst inne tror jeg ikke det. Håper ikke det!

Stopp mobbing. Seriøst, nå høres jeg ut som MISS NORGE 2011. Dere vet, krig og fred og sånn.. Men jeg får ikke sagt det nok, STOPP MOBBING. Bland dere inn om dere kommer over noe, støtt personer som trenger det. Hvis noe plager deg, gå direkte til den personen og snakk, og ikke blås det opp til one big drama.

OKEI? Er dere med meg, skal vi ut og være litt superhelter de neste dagene?

- Sara Careface