Tidlige avgj�relser i livet (donnaogsara)

Tidlige avgj�relser i livet

En ting jeg har stusset litt over om dagen er unge mennesker som forlover seg. N�r jeg sier unge, snakker jeg om folk under 20 �r. Jeg vet om flere som har forlovet seg i en alder av 16 �r osv, og jeg skj�nner det helt �rlig ikke helt.

P� en m�te s� finner jeg det inspirerende, at de er s� sikre og villige til � la seg forlove i en s� ung alder. Jeg respekterer det, og man m� jo gj�re hva man selv f�ler er riktig. Men samtidig tenker jeg: Hvis man er s� sikker, hvorfor kan man ikke vente?

� forlove seg er en stor avgj�relse. Om man bryter en forlovelse, syntes jeg det er ti ganger v�rre enn � bare gj�re det slutt som kj�restepar. Da har man jo tross alt en ring p� fingeren, som sier at du skal v�re sammen med denne personen for resten av livet?�

Jeg tror p� at man kan m�tes unge, og v�re sammen for resten av livet. Selvf�lgelig kan det skje. Men hvorfor ta en s� stor avgj�relse f�r du i det hele tatt har pr�vd � bodd med personen, f�r man har gjort alle de andre stegene.�

Jeg bare skj�nner ikke hvorfor man skal stresse med det. Hvis man er s� sikker, s� kan man vel gj�re det om noen �r. Jeg f�ler nesten at det kan bli litt missbrukt. Som at man sier "jeg elsker deg" alt for tidlig. N�r vi er sammen noen, s� h�per vi jo alle p� det samme.

At det skal vare livet ut. Men jeg bare f�ler at � putte en ring p� fingeren i en s� ung alder.. Blir litt rart. Man skal jo erfare et forhold p� godt og vondt, man skal klare bo sammen, klare hverdagslivet sammen. � forlove seg, betyr jo faktisk at man skal gifte seg og kanskje f� barn, skape et liv sammen.

Hvorfor ikke vente, hvis man er s� sikker? Hva mener dere?

- Sara Careface

20.sep.2011 ? kl.17:36 i Tanker og meninger |

kommentarer25

25 kommentarer

Iselin ∼ 20.sep.2011 kl.17:41

Bra skrevet, jeg mener at det er for ungt ;)

Nathalie Gjesdal ∼ 20.sep.2011 kl.17:46

Vel, jeg er ikke forlovet, men jeg synes faktisk noen gj�r det litt for tidlig. Det du sier � forlove seg f�r man bor i sammen, det er jeg veldig enig i. For det er ikke alltid man passer � bo sammen, og derfor synes jeg det er for dumt. Jeg synes at hvis man har barn sammen, bor sammen, og likevel er ung som du sier, S� synes jeg det g�r fint. Det kommer ann p� forholdet, hvor lenge man har v�rt sammen, og hvor lenge man flyttet samme etter man har innledet et forhold. Men jeg skj�nner deg godt, men det kommer ann p� personen ogs�, alts� hvor sterkt forholdet er og hvor godt man trives sammen. Jeg bruker � si til samboeren min at jeg elsker ham utrolig h�yt. Hadde jeg ikke g�tt skolegang og hvis jeg hadde en udannelse eller jobb, s� hadde jeg �nsket meg barn. Men husk en ting, folk er forskjllige, og mener forskjellig :)

TJ ♥ ∼ 20.sep.2011 kl.17:49

Jeg synes at hvis man f�ler det er riktig s� kan man jo forlove seg.

Har selv v�rt forlovet men det var ting som �dela forholdt.

Argrer vel egentlig ikke p� det for det var riktig p� en m�te.

✩ LinnOlsen ∼ 20.sep.2011 kl.17:49

Jeg er veldig enig i det du skriver. Jeg mener at hvis man elsker en person, og vil dele resten av livet med vedkommende, kan man like godt vente til nesten alle steg er tatt.

- Det � bo sammen

- Det � dele med hverandre n�r det kommer til �konomi

- Det � overvinne krangling, sjalusi, problemer som oppst�r underveis i et forhold.

Jeg kjenner en jente som fikk sin f�rste kj�reste da vi gikk i samme klasse f�rste �ret p� videreg�ende. Da de hadde v�rt sammen i 3 m�neder forlovet de seg. Jeg var en av dem som turte � si noe, og jeg spurte henne hva hun kom til � gj�re hvis det ble slutt. Hun svarte "Da bryter vi bare forlovelsen vel. Det � forlove seg er ikke noe big deal for meg."

Jeg ble nesten litt provosert av svaret hennes, i og med at det � forlove seg betyr at du har valgt den personen du skal dele resten av livet med.. Men alle tar forskjellige valg her i livet, men jeg synes at forlovelse, ekteskap og barn er noe man godt kan vente med.

M ∼ 20.sep.2011 kl.17:50

Det er som om det er den nye 'moten' n� til dags..

Jeg er 19�r har v�rt sammen med kj�resten min i 5�r, skal bygge oss hus sammen n�.., men har over hode ikke noen planer om � forlove meg i n�rmeste framtid :P Jeg mener at en forlovelse er det f�rste steget f�r et bryllup? Kjenner selv mange unge som har forlovet seg i den siste tiden, de minste jeg vet om er 94'ere..! men det er jo ogs� mange 14-15-16 �ringer som blir gravide etter � ha v�rt sammen med kjeresten sin i 2-4 mnd.. Sykt syns jeg...

Tonje L�slett ∼ 20.sep.2011 kl.18:02

Jeg er enig med deg, det er jo ikke noe � haste med :)

Amina ∼ 20.sep.2011 kl.18:25

Jeg er veldig enig i det du skriver. Jeg mener at det � forlove seg � gifte seg skal bare skje en gang i livet. Og n�r du er i s� ung alder g�r hormonene i alle rettninger dermed er det lett � f� en slik viktig avgj�relse til � virke riktig. For det � finne den perfekte gutten og det � kunne dele resten av ditt liv med en spessiell person som du elsker og som elsker deg like mye, mener jeg er en avgj�relse man skal ta etter noen �r.

Er ogs� enig at hvis du er s� forelsket � mener at det er den rette personen, da kan du like s� godt vente. Jeg kjenner selv noen som ble forlovet etter f� m�neder sammen. Og ikke lenge etter ble forlovelsen brutt. Det er s� domt, for jeg mener at det skal v�re en spessiell ting � forlove seg, at du ikke gj�r det med hver person du er sammen med. Men at du kan si med h�nden p� hjertet at "du er den ene jeg vil dele resten av mitt liv med". Det blir s� useri�st hvis du har hatt fl�rne forlovelser �rene f�r.

Vi lever i en rar verden, hvor alle er forskjellige. Men jeg h�per at det � bli forlovet � gifte seg bare skjer meg en gang :)

Malin - kommenterer alltid tilbake <3 ∼ 20.sep.2011 kl.18:50

Jeg f�ler at hvis man virkelig liker gutten, og man f�ler det er rett - kan man forlove seg.

Man kan jo v�re forlovet i mange mange �r :-) Men selvf�lgelig syntes jeg de skal v�re helt enige om det, og at de ikke blir forlovet 2.dagen de er sammen <3 haha

Malin&Nussi ∼ 20.sep.2011 kl.19:11

Bra skrivd!Enig med deg �! :)

Ragnhild ∼ 20.sep.2011 kl.19:25

ganske enig med deg! det g�r jo an � holde sammen ut livet, sj�lv om du ikkje forlovar deg som ten�ring! :) Lett � ta litt vel drastiske avgjerelsar i s� ung alder, og som du p�peike, er jo det � bryte ein forlovelse hakket verre enn eit "vanlig" brudd.. Lika da godt at dikka teke opp slike ting p� bloggen, gir lesarane litt � gruble p�! ♥

Michelle ∼ 20.sep.2011 kl.19:27

Jeg er litt enig med deg. Eller jeg vet ikke helt. Det er sikkert mange som gj�r det alt for tidlig. Det er jo et steg videre i et forhold. Selv er jeg sammen med kj�resten min i 10 m�neder i dag. Jeg er 17 han er 20. Jeg elsker han virkelig, jeg er veldig sikker p� at han er den rette for meg. Men ingenting haster :) Vi har god tid, og det burde alle ha :)

Karoline ∼ 20.sep.2011 kl.19:55

Jeg er ganske enig med deg. Hvis man er s� sikker p� at dette er den riktige personen,s� kan man jo faktisk vente. Virker nesten som det er litt "in" � forlove seg n�r du er veldig ung.

miriam kristine ∼ 20.sep.2011 kl.20:02

Jeg er egentlig veldig enig med deg. Jeg er bare fjorten �r. Men jeg har bestemt meg. Jeg vil leve livet mitt s� lenge jeg kan. Dra p� reiser, oppleve ting, forskjellige kulturer.Jeg vil hoppe i fallskjerm, klatre opp et fjell. jeg vil utnytte det livet har � gi meg helt til siste slutt.

Jeg vil kysse minst en million frosker f�r jeg finner min prins, dr�mmejobben, f� barn. Jeg vil pr�ve ting, f�r jeg sl�r meg til ro livet mitt.

S� klart. Dette er bare mitt syn p� livet. Og at noen er s� sikker p� at de kommer til � h�re sammen for alltid er jo fantastisk. Det er bare ikke meg...

kristin ∼ 20.sep.2011 kl.22:49

Jeg er enig i att man trenger ikke � haste med � forlove seg. Jeg syns det er viktig � faktisk bo sammen med den personen, har v�rt sammen lenge og vet att den personen er den man vil v�re sammen med og att man overvinner krangling etc. Jeg vet om flere som har brudd forlovelsen pga krangling.

Jeg er forlovet med min kj�re, vi har overvinnet krangling, sjalusi etc, bor sammen i eget hus og v�rt sammen i mange �r selv om jeg kun er 21. For oss s� falt det naturlig � forlove seg, vi nyter tiden som forlovet, og vi vet att vi kommer til og gifte oss om noen �r. Men f�r det vil vi nyte tiden bare.

Mildrid ∼ 20.sep.2011 kl.23:38

Jeg er helt enig med deg.

Jeg er 18 �r og er sammen med en p� 24, vi har v�rt sammen 10 m�neder n� og vi elsker hverandre, men jeg er forsatt usikker, og vil ikke hoppe ut i noe. Ikke at jeg tror og venter at en bedre skal komme rundt hj�rne. Men jeg stresser ikke med det. Jeg vil bli ferdig p� vgs, begynt p� utdannelsen, oppleve ting. Jeg vil ikke oppleve og gifte meg med feil person fordi jeg var blind og sa ja der og da. Jeg vil vente og se hva tiden vil brinte. Jeg vil ikke ta en slik avgj�relse f�r hjerte mitt sier 100 % ja.

Jeg tror bare mange misbruker forlovelse, og at det er stas og morsomt � v�re forlova, mange jeg vet har ogs� v�rt det. Synes det er dumt og tilh�rer de voksnes rekker.

Synes dere skal v�re flinkere med kommentarer tilbake, aldri f�tt en kommentar av dere, og jeg er fast leser og kommenterer stadig :)

katrine ∼ 21.sep.2011 kl.08:49

jeg er helt enig med deg! utrolig bra skrevet! :-)

iSmiley ∼ 21.sep.2011 kl.13:19

Jeg syns ogs� det er ganske ungt n�r man er under 20, men jeg er uenig i at det � v�re samboere skal v�re et av stegene p� vei til forlovelse. N�r syns man da er den rette tida � gifte seg? N�r man f�r barn? Den eneste forskjellen blir jo papirene og ringen.

m :) ∼ 21.sep.2011 kl.14:39

Jeg mener at hvis man er sikker p� at man vil gifte seg, hvorfor skal man vente bare for � vente? Jeg skj�nner problemstillingen din da, at hvis man er 16-17 �r, s� er det kanskje litt tidlig, men over 18 �r mener jeg det er greit :) S� lenge man mener alvor i det s� klart! Samtidig tenker jeg ogs� at i noen tilfeller er samboerskap litt "pinglete" hvis du skj�nner hva jeg mener? N� drar jeg kanskje alle under en kam n�r jeg sier at ved � bo sammen f�r man gifter seg har man en innstilling p� at forholdet ikke kanskje kommer til � fungere, og da er det en lettere prosess ved eventuelt en skilsmisse.. Det jeg mener � si er at hvis man virkelig elsker hverandre, s� er ekteskap verdt den risikoen, og det � v�re under 20 �r spiller ikke like stor rolle likevel :)

silje hunstad predosin ∼ 21.sep.2011 kl.14:42

Jeg er enig i deler, men f�ler meg ogs� ganske uenig i noe.

Forlovelse er en stor ting, og selv om det er mye lettere � bryte en forlovelse enn hva det er � skulle skilles n�r man er gift, s� er det ogs� en mye st�rre greie enn � bare sl� opp som kj�restepar. S� langt er jeg enig ..

Det er ogs� veldig mange som forlover seg for s� � ha ny kj�reste 14 dager senere. dette synes jeg blir for dumt alts� .

Men, n�r man allerede er sikker : Hvorfor skal man vente ?

Jeg vet hvem jeg vil dele livet mitt med. Jeg har funnet en som forst�r meg, og som tar vare p� meg. Mer enn noen andre har gjort. Mer enn foreldrene mine, besteforeldrene mine, flere fosterfamilier & diverse instutisjoner.

Jeg gifta meg like etter 18 �rs dagen min, og det var den st�rste dagen i mitt liv. Men for meg er det snakk om en trygghet. Jeg vet at vi kommer til � holde sammen. Vi kan ikke bare dra fra hverandre for at vi er uenige ..

Er ikke alltid noen dans p� roser. Noen dager krangler vi s� naboen lurer p� hva som skjer .. Men alt i alt, s� har vi det ganske perfekt. & jeg angrer ikke p� at jeg gifta meg tidlig .. Det er ett av de beste valga jeg har tatt =)

liveogrenati ∼ 21.sep.2011 kl.16:05

ja, skj�nner godt hva du mener og er helt enig! det er litt for tidlig synes jeg �. Og hvis man er s� sikker s� burde man jo vente som du sier! ;) Tror at kanskje noen ikke vet helt hva de faktisk gj�r n�r de velger � forlove seg s� tidlig!

Mari H ∼ 21.sep.2011 kl.18:04

Jeg er egentlig litt imot forlovelse av tidlig alder. Man vet aldri helt sikkert hva man vil og hva som er det rette, selv om man kanskje tror det. Alt kan skje, til og med n�r man minst venter det. S� hvorfor ikke vente? Man er ung og b�r ikke ha noen forpliktelser. Lev livet mens du kan!

'♥ Christine ∼ 21.sep.2011 kl.20:41

Jeg hadde bodd med kj�resten i nesten to �r, da han s� s�t spurte om jeg ville gifte meg med ham. Jeg var atten �r, dritforelsket og verdens lykkeligste :) Det var da litt ekstra vondt da det ble slutt. Vi hadde tross alt tenkt p� � gifte oss og dele resten av livet sammen i over ett �r. Men, det ble slik og det er noe man m� regne med. Jeg lovet aldri eksen min at vi skulle dele resten av livet sammen, jeg lovet aldri mer enn at jeg skulle elske ham til f�lelsene tok slutt. Og det � forlove seg tidlig. Jo, jeg f�ler jeg har "mistet" noe stort i livet. Men s� har en forlovelse aldri betydd s� alt for mye for meg heller, f�r etter det ble slutt. N� tenker jeg slik: "Om du ikke kan g� ned til r�dhuset med en gang og gifte deg, uten � tvile ett eneste sekund - skal du ikke forlove deg" Jeg tenker ogs�, f�les det riktig - hvorfor vente? :)

liveogrenati ∼ 24.sep.2011 kl.21:42

Jeg skj�nner at folk vil forlove seg, men samtidig er det veldig tidlig hvis man bare er 16 �r. En av grunnene til at de forlover seg tidlig kan jo v�re at de �nsker at den andre ikke skal g� ifra en, eller at han/hun skal v�re sikker p� at forholdet skal vare litt lenger enn det kanskje ville gjort. Jeg for min del, ville ikke forlovet meg noen gang! Man kan v�re kj�rester uten at man er gift eller forlovet. Man kan bo sammen uten og v�re s� veldig sammenbundet :-D

-Hilsen Live, som ikke har gifte foreldre ;- )

Marie ∼ 26.sep.2011 kl.13:37

Jeg var alltid enig med at � forlove seg tidlig var dumt, for det pleide som regel alltid � bli slutt, � de jeg s� at gjorde det virket ikke alltid like seri�se. Men p� nytt�r 2010 s� forelsket jeg meg, vi ble sammen i Januar, forlovet oss 31 mars! Vi var sikre da, og n� har vi snart v�rt sammen i 2 �r, vi bor sammen, har v�rt gjennom alt du kan tenke deg! (sjalusi, krangler, �konomi problemer osv) og vi er fortsatt like forelska og venter bare p� � f� r�d til � gifte oss! :)

Marie ∼ 26.sep.2011 kl.13:39

Jeg var forresten 17, og han 20. N� blir jeg 19 og han 22 :)

donnaogsara